Først og fremst: et rungende GRATTIS til Tone og Penta som i helgen gikk til 1. premie og vinner av BK begge dager på avdeling Nord-Trøndelags jaktprøve! Utrolig imponerende, og veldig gøy å se tolleren på frammasj også på jaktprøver!
Et like stort grattis til Emils siste utkårede, Sida, som har gått hen og økt på sitt tidligere lydighetschampionat til å omfatte et ELITE-LYDIGHETS CHAMPIONAT! Sida er derved den første og eneste tolleren i Danmark med denne tituleringen. Gratulerer Grete! Jeg vet at det var etterlengtet!
Også Mauser og Stein Roar har vært på konkurransebanen, og hentet hjem en høyt ønsket 2. premie på blodspor! Det er akkurat det som de trenger for å få Mauser godkjent som ettersøkshund. Nå gjenstår bare en fersksporprøve før Mauser kan få prøve seg i praktisk ettersøk.

Vi skikkelig motiverte på jakttrening for tiden. Lynx forsto hva nærsøk var i løpet av en kort treningsøkt, og nå legger vi på utfordringer, med avstand og håndsignal for i hvilken retning hun skal søke, for å avansere. Hun er utrolig lettlært, og det skal ikke rare treningen til før øvelsene sitter. Av og til kan det være en fordel å være blond og enkel i hodet :)

Foruten noen korte, men konstruktive treninger hjemme, trente vi sammen med Irene og Vito igjen i går. Både jeg og Irene har tatt oss på tak hva gjelder planlegging i forhold til treningen, og forhåpentligvis klarer vi å holde på dette. I går hadde vi nærsøk og lange linjetak på planen. Vi la ut tre punkter med to dummyer på hvert punkt, og hundene fikk bli med å legge ut, både for å ha gjort seg kjent i området, samt få trent litt jaktfot. Nå skal man være forsiktig med å legge flere dummyer på samme sted hos unge uerfarne hunder, men vi har erfart at verken Vito eller Lynx bytter dummyer, men returnerer konsekvent med den de finner først. Så en liten sjans tok vi... Riktignok sørget vi for at de ble plassert med god avstand i mellom, for å unngå fristelser.
Punktene lå på fra 50 til 100 meters avstand, hvor den ene lå i et gressområde på skrå opp en bakke, med ett terrengskifte. En annen lå inni skogen, hvor de først måtte forsere hinder i form av et lite dike og noen falne trær (eller var det forhenværende trebenker) og stein, og deretter ned en liten bakke hvor dummyene lå - utenfor vårt synsfelt altså. Flere terrengskifter der altså. Den siste la vi i et område med høyere gress og busker, hvor de først måtte forsere en gressbakke oppover, nedover en bakke igjen og opp i området. Verken Vito eller Lynx hadde snev av problemer med å håndtere terrenget, og dummyene ble hentet og kom inn i et sinnsykt tempo. Noe å legge på minnet når det kan være fare for "selvskading" i terreng de kan skade seg i = sjekk om det ligger røtter i vannkanten etc.

Jeg hadde fokus på å holde Lynx lenge under en kommando, før jeg ga henne neste oppgave. Hun får raskt forventninger til å skulle gjøre den samme oppgaven igjen, når hun har gjort den èn gang. Èn gang handlet hun før hun tenkte, og startet på et linjetak da jeg blåste innkallingssignal på henne mens hun satt vendt mot meg med ryggen til dummyen. Det tok vel omtrent 0,4 sekunder før hun oppdaget at hun var litt for kjapp i avtrekkeren og stoppet og stirret spørrende på meg :) Herlig å se hvor hardt hun tenker, og hvor enkelt det er å føre- og å stoppe henne. Det skal veldig små tegn til for at Lynx skal utføre en handling, så jeg trenger å jobbe mye med å gi tydelige signaler som ikke kan misforstås. Samtidig trenger Lynx, som sagt å trene på å holde en kommando både lenge og vel, før neste kommando kommer.

Siste øvelse for dagen ble for Vito å trene på markering. Han er en løper av dimensjoner, og det kan fort bli litt for mye spring i bena. Heidi advarte meg om at hun ser det samme potensialet hos Lynx, så jeg skal være på vakt hos henne også! Vi forsøkte den samme metoden som på kurset forrige lørdag, med å kaste en stor dummy, sende Vito ut på et linjetak i motsatt retning mens jeg byttet ut dummyen med en undulatdummy, og deretter sende han på markeringen. Etter noen forsøk, så det ut til at poenget var fattet, og vi har lagt en strategi for neste trening med han: dummyen må nå til å begynne med i innlæringen kastes i samme området. Hvis ikke blir det MYE spring på helt feil område, og ingen konstruktiv læring.

Irene har gått til anskaffelse av en kanindummy på 2,5 kg (tre dummyer i et kaninskinn). En stor sak, som jeg ville se om Lynx kunne bære - og joda! Hun brukte 10 meter på å lære seg hvordan denne store, dinglete skapningen måtte gripes og bæres, og avleverte finfint foran sin fornøyde fører. En morsom avslutning på en utrolig givende treningsøkt!

Lynx har vært sosialiseringstante for Inliciokullet, og bildene fra dagen samt bilder fra forrige helgs jaktprøve ligger nå i fotoalbumet.

First of all: a huge congratulation to our friends Tone and Penta, for receiving 1st prize and becoming winners of the beginners class both days at the retriever huntingtest last weekend!
Emil`s last "girlfriend" Sida got her final 1st prize in elite class obedience, and received her ELITE CHAMPION title in addition to her obedience-champion title!
Also Stein Roar and Mauser have been out compeeting. They got a 2nd prize in gametracking, which was exactly what they needed. They now need to pass the other searchtest, to get their diploma and permission to work on wounded elk and deer.

Foruten trening mot lagkampen på tirsdag og fredag, og besøk hos Inlicio-valpene igjen, har jeg og Lynx vært på jaktkurs med Heidi Kvam som instruktør i dag. Sammen med et par andre heldiggriser, Jing og Vito med deres respektive eiere, fikk vi privat instruks i nesten fem timer i noe som kunne likne sommerlige tilstander igjen her i Trøndelag.

Heidi viste seg å være akkurat det Irene hadde forespeilet meg: kunnskapsrik og med den rette treningsfilosofien for arbeidsivrige hunder. Helt prima for Lynx og meg! Heldigvis... For dette ble like mye en test for Lynx som en kursdag, ettersom hun aldri har deltatt på noe liknende tidligere.

Vi begynte med diverse korte oppvarmingsøvelser med en god del jaktfot, hvor det ble vekslet på at hundene ble satt i sitt-og-bli eller kalt inn èn og èn. Vi tofotinger hentet noen dummyer, mens hundene en sjelden gang fikk hente minnesmarkeringer. Videre ble hundene introdusert for "klokka", hvor vi skulle sende ut hunden på ut-signal med hundens rygg vendt mot dummyen, i ulike retninger, på temmelig lang avstand. I allefall mye lengre enn det jeg har trent med før. Vi har kun forsøkt med bakoversending på 5-15 meter. Jeg har kun sendt ut Lynx på riktig lange linjetak, hvor hun sitter med ansiktet i fartsretningen, så denne øvelsen var for såvidt ny for oss. Jeg synes Lynx løste oppgaven fortreffelig. Hun hadde ingen problemer med å fatte poenget, og farten er bare hinsides! Tips jeg fikk var å vente henne ut noen sekunder etter blåst stopp-signal før jeg sender henne, slik at hun synker godt inn i kommandoen før hun får neste kommando. Grepet på enkelte typer dummyer skal også bli mer distinkt, noe vi skal legge litt ekstra arbeid i den nærmeste tiden. Vi fikk deretter hjelp til nærsøket. Lynx har stort sett trent nærsøk med godis, men nå er det på tide å avansere og introdusere undulatdummyer eller ball i søket. Kjempegøy!

Etter kaffepausen dro vi til et sted i nærheten, med litt annet terreng enn gressåkeren vi først hadde trent på.
Vi la ut et felt med dummyer, med markeringer i motsatt retning, og sendte hundene vekselvis på den ene eller den andre oppgaven. Jeg har aldri før prøvd Lynx på skikkelig markeringsarbeid, for å bevare roen over treningen. Vi har holdt oss unna kast det første året med trening, og er glade for det. Markeringene gikk på rundt 50 meter, med vekslende vegetasjon underveis. Lynx stoppet opp før et naturlig skille med høyere vegetasjon i terrenget, stoppet for å sjekke om det var der dummyen hadde landet, men løp videre gjennom buskaset og rett på dummyen uten støtte. En riktig vellykket læringssituasjon vil jeg tro!
Dirigeringen mot det andre området løste hun fantastisk bra, selv om hun hadde problemer med å finne den aller siste dummyen som lå der. Hun har utrolig bra fart og en kjempegod forståelse av ut-kommandoen. Jeg er så utrolig godt fornøyd med henne, og kan ikke vente med å ta fatt på den virkelige jakttreningen, nå som grunnelementene sitter såpass godt. Men det er mye å ta tak i...

Man har ikke før landet etter forrige ukes resultatbørs blant Emils avkom, før neste glede tikker inn:
Emils datter Avellania the High Spirits Toller "Ella" fra Emil/Ginny-kullet har bestått retrieverprøven Dummy-A i Tyskland med hele 75 av 80 poeng! GRATTIS Astrid og Ella!!!

En fantastisk og innholdsrik helg har det vært. Lørdag og søndag ble det holdt jaktprøve for retrievere på Lånke i regi NRK avdeling Trondheim og omegn. Jeg stilte som funksjonær som kaster på BK-feltet og skytter på EK-feltet på lørdag, og som skytter på AK og EK på søndag. Det var utrolig lærerikt og inspirerende å se alle klassene. BK i forhold til min første start med Lynx, som kommer om en stund, AK i forhold til den videre treningen, og EK i forhold til å bli GROVT imponert!

Mange helt utrolig gode hunder hadde tatt veien fra Sverige, for å forsøke å ta hjem Nordiske Jaktchampionattitler, og slikt arbeid som de framviste er bare det mest perfekte jeg har sett. Lydhøre, førbare, stille og med en fantastisk fart ble alle oppgaver utført med imponerende presisjon. Ingen nitidig blåsing i fløyta, roping, korrigering eller sure miner - bare ro og orden over føringen og prima arbeid. Det er nesten en skam å si det, men det er et rimelig stort gap mellom en gjennomtrent toller (og golden og flat) og en gjennomtrent jaktlabrador...
EK-feltet var spesielt publikumsvennlig begge dager. Ti hunder gikk på linje og arbeidet samtidig i walk-up og drive, og det hendte MYE hele tiden. Skuddene gikk, dummyer falt både her og der, og det var veldig lange dirigeringsoppgaver. Foruten de svenske jaktlabbene, var det en ches som imponerte meg stort på søndag. Helt utrolig å se så fantastisk arbeid av en stor og tung hund.

Lynx og Emil var med som maskotter begge dager, og lå i bilen og sov til skuddsalvene. TOPP trening på at man ikke skal ha forventninger til skudd :) Emil var imidlertid fungerende andesanker på slutten av dagen på søndag, hvor uavhentet fugl på vann ble innhentet til land. Jeg tror han satte stor pris på å gjøre litt nytte for seg :)
Lynx fikk trene litt fotgående, sitt på avstand og innkalling med fløyte i AK-feltet. Det er helt prima å vite at hun kommer på signal selv om hun er på full fart og neste framme ved en annen hund. Hun bråsnur omtrent i lufta, og kommer tilbake - alltid. Godt at ting sitter!

Og det er ikke det eneste som er på plass. Etter endt prøve på søndag, dro vi på hytta sammen med min mamma. Båndtvangen er offisielt over i mange distrikter, og hundene løp som gale i fjellet. Vi kom opp rimelig sent, så om kvelden ble det bare å åpne en flaske rødvin og å fyre i peisen.

Neste dag tuslet vi rundt i skogen og rasket sammen den siste molten og kantareller, og inntok kaffen mens hundene svømte rundt i fjellvannet.
Det både høres og ses fortsatt når Lynx svømmer, men hun går villig i vann, så da får hun bare bruke den teknikken hun mener er best for å komme seg fram :)))

Jeg hadde stablet full bilen med vilt etter jaktprøven, og hadde med meg en and til fjells som hundene fikk trene med. Det virker som det har løsnet helt med viltet for Emil, som viste stor interesse, kjappe opptak og fine innleveringer i hånd - gang på gang. Han er et mysterium... Tidligere har han hatt problemer med det første viltet, som han har stått og bjeffet på (jepp!) før han har grepet det. Det virker som om han har glemt disse faktene nå...! Jeg er så utrolig glad og overrasket over denne utviklingen, som ser ut til å ha kommet etter at vi var i Sverige på funksjonsbeskrivningen av Emil/Pyssla-kullet, da han gikk felt med vilt, for første gang på evigheter, sammen med Hugo.

Lynx er bare i en klasse for seg, til sammenlikning med Emil, hva gjelder viltinteresse. Hos henne er størrelsen på viltet den største utfordringen med den lille munnen hun er bevæpnet med, men alt vilt kommer inn uten noen problemer, og hun setter seg fint ned foran meg og tilbyr viltet - hver gang. Noe så ukomplisert! Jeg har alltid belønnet at hun har plukket opp ting og tilbudt meg allskens, stikk i strid med lektyren, men det betaler seg! Vår jaktguru Anita Norrblom pleier å si "Funkar det? Ja, men då är det bra." Vi velger å følge den.

For å få inn nærsøk på avstand har jeg variert litt i området hvor jeg plasserer anden/ballen, og på det jeg skulle ha som siste utsendelse på et lengre linjetak, kom Lynx litt for langt ut til høyre. Jeg tenkte "skitt au, jeg prøver", og blåste stoppsignal. Lynx dumpet baken i myra og stirret bort på meg. "Ok, dette gikk jo fint", tenkte jeg med gleden boblende etter å ha sett at det fungerte. Jeg tok en ny sjans og slo hånda ut mot venstre, og Lynx tok signalet, løp rett ut mot venstre og rett på anda. Hvilken prima læringssituasjon det ble! Jeg trodde jeg skulle skrike av glede over at det faktisk fungerer! Og at jeg torde å prøve... Jeg har holdt igjen mye hos Lynx, men jeg ser at hun kan mye mer enn det jeg våger å prøve henne på. Kanskje på tide å heve lista noe.
Utrolig glad og lykkelig over flott arbeid av begge hundene ble det okseører på dem, som de tilfreds knasket på i lyngen, mens jeg var fylt til randen av energi og gikk løs med beiskosten på annekset vårt :) Mer skal det ikke til for å gjøre dagen fullkommen!

Lynx er på vei inn i løpetid igjen, men jeg håper hun kniper igjen til over helgen, hvor hun skal på privat jaktleksjon hos Heidi Kvam på lørdag, sammen med sin kjære kompis jaktlabben Vito og Irene, og Jing og Johanna. Jeg ser fram til at noen "forstå-seg-på`ere" skal få se på Lynx i aksjon, og komme med tips og råd om videre trening til henne.

Emils daughter Avellania the High Spirits Toller "Ella" from the Emil/Ginny-litter has passed the Dummy-A in Germany with 75 from 80 points and a 3rd place! CONGRATULATIONS Astrid and Ella!!!

Vi er så utrolig stolte av alle Emils barn og deres fantastisk aktive eiere! Tusen takk for at dere er så engasjerte i deres små røde! Jeg er sikker på at all trening og moro blir satt stor pris på av såvel oss, deres hunder men også dere selv.

I dag debuterte Lynx på NM i blodspor med det jeg ser på som helt utrolige resultater. Som desidert yngste hund gikk hun for fjerde gang inn en 1. premie med Hp på fem starter, og fikk dessuten tittelen "Beste Retriever" for andre gang - av to mulige! Hun overrasker meg stadig, det lille spordyret mitt, og jeg er utrolig stolt over henne og hvor godt hun holder sammen på prøver. Bare det at vi har klart å kvalifisere oss til NM, føles som en utopi, men at Lynx skulle finne fram til skanken, og det i tillegg med slik stil, framstår utrolig overraskende på meg! NM er nå en gang NM, og nivået er høyt...
Selve sporet gikk i Bymarka ved Kobberdammen, og bar preg av mange krysninger av elg/hjort. Det føles veldig bra at hun helt kort bare sjekker ut dette rent rutinemessig, før hun distinkt fortsetter på blodsporet. Jeg visste vel at "krysningstreningen" vår ville bære frukter :) TAKK, Johanna og Henrik og Stein Roar for dyrebar trening denne uka, og til vår eminente fanklubb Lisbeth, Ragnar, Lynx sin "oldemor" og Stein Roar for fabelaktig selskap!

Slik lød kritikken:

"En utmerket og sikker sporhund. Markerer sårleiet uten noen som helst tvil. Markerer noe vilt under noen trær, for så å fortsette på sporet. En utmerket ekvipasje."

Gratulerer så masse til vinneren Kari Krogstad med NUCH NVCH Aipo Av White Rewyr (Hvit gjeterhund) som ble norgesmestere i blodspor! VELFORTJENT!!!

Tiden går fort mot NM i blodspor - litt for fort kanskje..! Når det nå bare er to dager igjen, kjenner jeg på at vi skulle ha trent mye mer, men slik er det nå vel alltid!

Lynx har fått prøvd seg på 43 timer gammelt blodspor, spor lagt med flere passeringer over turstier og spor med et 20-talls vinkler. Vinklene har vært en utfordring nå, og jeg ønsker ikke andre løsninger fra Lynx enn at hun går vinkelen direkte, uten å gå over eller ringe den inn.
Hennes største utfordring er uten tvil å overse krysninger av mennesker og hunder, og dette har derfor vært hovedfokus. Jeg vet hun kan klare å følge veldig gamle spor, og jeg vet at hun er en reser på vinkler, og da spesielt på prøver (det er mer interessant enn når jeg har lagt spor..?). Det eneste jeg ikke kan stole på er at hun velger blodsporet framfor "ferskspor" av mennesker og hunder, noe som ikke akkurat er mangelvare i Bymarka, hvor NM i blodspor går parallelt med orienterings-VM :)
Men vi tenker ikke å kaste inn håndklet av den grunn. Jeg har fått uvurderlig god hjelp fra min kjære samboer, Johanna og Henrik, for å trene på nettopp dette. Nå har vi gjort det vi kan på de tre månedene Lynx har befunnet seg i blodsporets verden, så får vi se hvordan hun løser denne utfordringen. Vi skal i allefall vinne NM-festen!!!

Foruten lydighetstrening for begge hundene, har Emil hygget seg med lagkamptrening sammen med sine tre "kjærester" Troja, Ricci og Artemis. Enda bedre er det at Ricci og Rivals datter Zenta også er med under friminuttet etter endt trening :) Søøøøøøt synes Emil, og flørter det reim og tøyler kan bære :)

Emil gjorde et heller skal vi kalle det "sosialt" feltsøk sist, da han ble forsøksvis sluppet ut i feltet sammen med Ricci. Med Artemis som dummysanker-kompanjong går det mye bedre, og begge to gjorde et herlig stykke arbeid på lagkamptreningen i går. Emil gjorde meg også skikkelig stolt med å jobbe som en helt, selv om både Troja, Artemis og Ricci hadde markert i feltet. Dummyene kom inn som perler på en snor - selv den rosa!

Våre planer for resten av 2010 er oppdatert! Mye moro å glede seg til her.

Time flies towards the Norwegian Gametracking Championship on Saturday.
I do not feel I have been practicing enough, but then again: I never do.

Endelig begynner Emils resultater å hente seg opp igjen på større utstillinger, og det er bare å innse det: pelsen skal være PÅ når vi stiller :)
Nå er den på tur opp, men utstillingssesongen er snart på hell, så vi får se hva vi rekker iført pelsfrakken..! Emils "smashing" kritikk finnes her. Med på lasset fra de nordiske jakt- og fiskedager fulgte mine fantastiske nye Muck Boots i camofarget neopren! Man kunne jo nesten gått ut på byen i disse ;)

Emils sønn Simba ligger virkelig ikke på latsiden om dagen, og debuterte på offisiell utstilling i Finland i går, og det gikk jo virkelig veien får en si. Å bli slått av kun èn hund når han selv stiller som junior er utrolig bra gjort, og Simba endte dermed opp som 2. beste hannhund med res-CAC! Både vakker og utrolig dyktig hund, som har endt opp med det beste fra begge sine forledre ser det ut til. Grattis Kati!

For øvrig har hundene fått bryne seg på både bruks, lydighet og jakt de siste dagene. Det skader vel aldri å ha en god plassering for utgangsstilling, selv jeg aldri kunne drømt om å stille Lynx i lydighet. Det var helt til jeg tilfeldigvis trente litt "stå" med henne etter utgangsstilling og "fri ved fot". Hvorfor ikke se om hun kan sette dette sammen..? Og det gjorde hun galant.
Jeg og Emma hadde også en dag med lydighetstrening her på Lundamo med innlagte forstyrrelser i form av tantebarn på sparkesykler blant annet. Både Peik, Emil og Lynx var fullstendig på nett, og vi gamblet vilt med både "kryp", budføring og fellesdekk med skudd.
Emil overrasket meg stort ved å ha 100% kontroll på både "kryp" og budføring, og alle hundene lå som tente lys på fellesdekk. Lynx har aldri prøvd dette før, men viste ingen tegn på å ville forlate plassen sin - stilig! Maken til lettvint hund. Hun gjør det hun får beskjed om, helt til annen kommando blir gitt. Skuddfaste er de også hele gjengen.

På torsdag hadde vi trening mot lagkampen på tapetet. Jeg kunne nesten ikke tro det jeg opplevde, men Emil var stille som en østers og satt konsentrert og fokusert ved min side mens det ble klappet, hoiet, gakket og kastet dummyer...
Mon tro om det er mine trusler om å bytte ut jakten med bruks som slo inn?? Uansett så føltes det kjempebra, så bra at jeg ble i overkant modig under feltsøket, hvor jeg sendte Emil på søk sammen med Ricci. Å gå par med Peik og Artemis gikk kjempebra, men Ricci luktet visst KJEMPEGODT, og søksarbeidet ble dermed en saga blott... Så vet vi det. Ricci og Emil går ikke i par på lagkampen ;)

Det nærmer seg NM i blodspor for Lynx, og vi ligger i og trener for å gjøre henne best mulig rustet for oppgaven. Lynx er en utrolig god sporhund, men hun mangler rutine, og det er dette som kan slå henne ut på lørdag. Vi skal gjøre så godt vi kan for å forsvare tollerens ære, og Johanna og Henrik er innleid som sporguruer :) Vi tar oss gladelig turer innom Inlicio-gjengen, spesielt nå når det finnes 7 små tollerbamser der! Valpene har blitt fire uker nå, og er søtere enn sukker *sukk*. Og så klart har man en favoritt...! (Obs: Bildet er kun ment som en illustrasjon! Denne pjokken har nemlig en virkelig herlig søster..!)

Til sist: gratulerer Wenche og Alfred med det etterlengtede opprykket til eliteklasse i lydighet!! Endelig satt den! Nå gleder vi oss enormt til å sette i gang med treningen i elite sammen med dere! Stang inn :))) *hehe*

Finally we are back in show-business ;) Emil is starting to grow fur, and that shows in the conformation-results :) His "smashing" critics are here. Emil`s son Simba just keep on getting great results! This weekend he had his debute in the official showring in juniorclass, finishing as 2nd best male with res-CAC! Congratulations Kati!

De beste gratulasjoner til Kati og Simba som besto retrievertesten for NOU1 i går! Vi er sprekkferdige av stolthet!

For de som er like uvitende som det jeg var forut for mitt finske bekjentskap, kan jeg fortelle at dette er en test hvor hunden må oppnå godkjenning på 10 punkter (samarbeid, vilthåndtering, skuddfasthet osv) i jaktsammenheng. Testen inneholder følgende:

Hunden skal gjøre et feltsøk på rundt 50 x 70 meter med fem vilt, hvorav søksarbeidet starter med at et sjette vilt går som markering inn i søket med tilhørende skudd.
Deretter skal hunden markere og apportere et vilt som kastes på vann fra land, og ett vilt fra båt. Begge med skudd. Siste oppgave er et spor på rundt 80 meter med en hare i slutten. Denne haren skal apporteres hjem til fører.
Kort fortalt: Simba gjennomførte med glans og æren i behold, og er nå kvalifisert for å starte på jaktprøver!

Har oppdatert sidene til Emilbarna Zelda, Meja, Gussen, Lowe, Tootsie og Simba med de siste bildene fra Tollarspecialen. Har dessuten oppdatert Løvkullets resultater og Lion King-kullets resultater.

Vi har hatt noen økter med jakttrening, og nye bilder av hundene er lagt ut under Emils og Lynx sine album med jaktrelaterte bilder. Et eller annet har falt på plass med Emil og vilt, og opptakene er bedre enn de har vært tidligere. Lynx er og blir en ukomplisert sjel, men skal få trene mer på tungt og uhåndterlig vilt. Munnen er stor når det kommer til mat, men en gås er det sannelig ikke så lett å holde fast over lengre distanser..!

Lynx har dessuten fått 6 nye halvsøsken i dag hos Arbetsviljans Kennel - GRATTIS Anna og Pyssla med nok et herlig kull!

CONGRATULATIONS to Kati and Simba for passing the NOU1 retrievingtest yesterday! We could not be more proud of you! Simba is now qualified for fieldtrials.

Hvilken fantastisk special det har vært i Kolmården! Selv om værgudene mente at det holdt med 30 grader kun på torsdag... Resten av helgen var været helt perfekt for hunder i arbeid - 18 grader og overskyet og tidvis regn. Men når våre pelskledde venner har det prima, så kan man vel ikke klage.

På vei nedover fikk vårt reisefølge, bestående av Johanna, jeg, Emil og Lynx, overnatte hos Marie, Nicklas, Crille, Simba og alle huskyene på "Crilles place" i Sundsvall. Det anbefales på det sterkeste å slenge seg ned i en gedigen seng på en velstelt og trivelig herregård etter å ha sittet i bil i en halv evighet!
Etter en bedre frokost på terassen med utsikt over sjøen neste dag, suste vi nedover E4 til Kolmården camping, og vår flotte hytte med havutsikt - der også :)

Vi delte hytte med Jenny, Henke og Lynx`s søster Zelda i Kolmården. Søstrene så ut til å trives maksimalt i hverandres selskap, og det er herved bekreftet at de begge har Boxere i sine linjer ;) Emil syntes det var stor stas å dele rom med Zelda, av forståelige grunner. Jeg hadde gledet meg stort til å få se Jenny og Zelda gå lydighet, men dagen før konkurransen fant Zelda ut at det var greit å sette i sving løpetiden, så den gang ei... Det var flere som desverre bestemte seg for å begynne å løpe til Specialen, og det var Lynx`s andre søster Gussen. Skikkelig kjedelig det også, ettersom hun skulle ha stilt på sin første working test... Så da ble det "bare" utstilling på jentene i år.

Dagene gikk stort sett med på å være publikum på tollingjaktprøvene. Det var MYE lekkert arbeid å se - og hvor stille alle hundene var! Virkelig imponerende å se så mange gode ekvipasjer i aksjon. På åpenklassefeltet hadde arrangørene lagt ut en gås som utslagsgivende moment på dirigeringsdelen. Og det skulle vise seg at den ble nettopp det. Mange plukket den resolutt, mens noen lurte fælt på om føreren deres seriøst mente at de skulle ta med seg dette monsteret :) Tico gjorde en kjempebra prøve, ble belønnet med en 2. premie og kan nå titulere seg EKTE SEUCH!! Grattis T-Johanna! Johanna stilte også Toppen i NBKL, og de hanket inn en suveren 1. premie og ble 2. beste ekvipasje! Grattis igjen!

Cicci med Hugo stilte også i åpenklassen, og tok hjem en 1. premie og fikk delt 1. plass med Hunters Moonlight Caylee vom Lech-Toller Nest, som var helt imponerende i sitt tolling- og retrieverarbeid.
I juniorfeltet glimret flere ekvipasjer med suverent arbeid. Annina med sine to tisper Naatti og Myrkky er jo bare helt uslåelig. Gunner var også herlig å se. Selv om han var het som en svensk midtsommerdag, så holdt han seg i sjakk under arbeid. Lynx`s søskenbarn Asta stilte også til start, og gikk inn til en hederlig 2. premie. Grattis Malin! Sanna med Vildandens Pangbrud af Axquiz "Zokie" stilte også til start for første gang, og endte med en 1. premie. MYE bra arbeid der!

Emil var påmeldt working testen, men fordi han hadde skadet labben sin stygt for et par uker siden, og vi ikke hadde fått trent noe, så lot vi (med tungt hjerte) være å stille. Det ble i stedet lydighet for han, også den uten trening på forhånd, men vi ville forsøke oss likevel. Det var veldig opp og ned hva vi fikk på øvelsene. Emil tyvstartet tilbake på ruta, syntes den svenske metallapporten var ukjent nok til å bruke for god tid på opptaket, og da jeg kommanderte "apport" i stedet for "hopp apport" på apportering over hinder, så ønsket jeg bare å få en kjepp i hånda, slik at jeg kunne slå meg selv i hodet med den på grunn av dårlig føring... Emil er følsom på kommandoene, det være seg muntlige som kroppsignaler, og "apport" betyr for han visstnok bare "få inn gjenstanden raskest mulig".
Når han på avstandskommanderingen ikke er riktig sikker på om jeg holder på å skal kaste en belønning til han eller gi han kommandoer for stillingsendring, så er det bare å få katastrofen bekreftet ;) Men publikum var i allefall godt fornøyde med underholdningen lot det til...!
Men jeg kommer aldri til å glemme Emils neseprøve for dagen. Vi har slitt mye med at Emil har snust fram riktig pinne, plukket den opp, lagt den ned, snust over resten av pinnene, plukke riktig pinne, og så kommet inn for avlevering. Nå suste han ut, snuste fram pinnen og returnerte sporenstreks! Iiiiiiiiih!!! Flinkeste snuten i verden! Så ble det da noe å skåle for likevel den kvelden - foruten de sikkert 54 andre grunnene som ikke hadde noe direkte med oss å gjøre :)

Utstillingsdagen var preget av regn, regn, tre sekunder solgløtt, og mer regn. Fint for Emil, som da får "boostet" pelsen sin litt, men ikke direkte publikumsvennlig.

Jeg var så utrolig heldig å få treffe 8 av Emils valper i løpet av Specialen, og hele 6 av dem skulle stille i juniorklassen. Jeg og Anna sto avventende på sidelinjen og pratet høyst forsiktig og hypotetisk om at det nå kunne vært litt moro om èn av Emil/Pyssla-valpene ville oppnå en plassering i løpet av dagen...
Først inn var Lowe og Cicci, og Simba og Kati. Guttene ble stilt kjempefint, og da runde to var over, sto begge guttene til Emil igjen med plassering! Lowe som nummer 3 og Simba som nummer 5! Mitt kamera gikk omtrent varmt, og stoltheten lyste sikkert lang vei. Tenk at det skulle bli plassering på begge guttene blant 19 hanner! Også med Emil som pappa da..!

Så var det jentene sin tur. Jeg rakk såvidt å få med meg innledende runder før jeg selv skulle inn i championklassen med Emil i ringen ved siden av. Jeg strakk hals alt jeg kunne over mot juniorringen, mens jeg forsøkte å stille Emil, og trodde nesten jeg så syner da Weronika fikk beskjed om å stille seg med Meja på 1. plass! Da blikket gled nedover vinnerrekka, så jeg at Zelda sto på 3. plass og Gussen på 5.! I samme sekund plukket dommeren Emil ut til neste runde i championringen, og dagen føltes bare virkelig bra! Emil hang med lenge i championklassen, og dommeren sto leeeenge og vurderte en plassering for han, men til slutt gikk han ut - men med HP! Jeg er veldig fornøyd med det, og ser at det er håp for pjokken så snart han har pelsen på plass :)

Så var det tid for å konkurrere om tittelen "Årets Viltspårtollare". Kun de med HP ble stilt, så Emil fikk vente utenfor ringen, mens Lynx og Johanna løp der inne. Johanna stilte Lynx kjempefint, men som den nudisten Lynx er for tiden, så ble det en 4. plassering.

Langt på dag var det dags for "Uppfödarklass", hvor Arbetsviljans kennel skulle stille med fire av Emil/Pysslavalpene. Og hva skjer? Arbetsviljans går hjem og vinner hele sulamitten blant 9 grupper!!! Og de er 14 måneder gamle... Det var i allefall ikke bare jeg og Anna som var overrasket da tror jeg ;)

Siste runde for oss var i "Avelsklass" med Emil. Han skulle stille med Simba, Lowe, Meja og Gussen. Mest for gøy så klart, og når man først har så mange av sine avkom samlet for en gangs skyld, så må man jo bare prøve seg. Jeg var sikker på at vi skulle komme sist, men det er jo gøy bare å ha vært med. Men så ble det til at Emils gruppe sto igjen helt til slutt, og ble nummer 2! Det står vel ikke så værst til med disse utstillingsgenene likevel hos lille Emilgutt..! Jeg er på alle måter veldig stolt over Emil og hans avkom. Mange er riktig dyktige arbeidshunder, og det later til at flere har arvet ett og annet i forhold til utseende også, og det tar vi gladelig med oss som et pluss.

Hvilke fantastiske hundeeiere det er som har Emils etterkommere som sitt familiemedlem. Jeg setter utrolig stor pris på deres engasjement, og det er nesten slik at man har fått en ny stor kjempetrivelig familie! Takk!

Mange av våre venner og treningskompiser gjorde det riktig bra på Specialen i år. Fotoalbumet er proppfullt med 7 nye album proppfulle av store begivenheter, og jeg gjør kort prosess med å si - GRATULERER til dere alle! Vi må likevel trekke fram Cicci og Hugo som for andre år på rad tar hjem Tollermestertittelen! GRATTIS! Dere legger virkelig lista høyt og vi bøyer oss gladelig i støvet - igjen!

We have had some really nice days filled with good work, interesting people and entertainment. We were spending most time in the woods, enjoying the tolling huntingtests. Me and Emil were supposed to compeet in the working test ourselves, but since Emil had hurt his paw really bad not too long ago, I did not dare to start him. We did the obedience, but without being able to practice the last two weeks, we did not have the margines on our side.

En fantastisk flott special er vel overstått, og for vår lille "Turboklan" ble det med mange overraskende resultater:

Ettersom Emil for tiden ligger og gror sammen i labben er det Lynx som står i fokus for treningen. Det smerter meg å la Emil få ligge slik "til tørk", men det gjør nok begge hundene godt. Lynx får verdifull trening og erfaring på egen hånd, mens Emil får stifte lang og god bekjentskap med den passive delen av seg selv...

På fredag fikk Lynx trene jakt med vilt fra morgenen av, før varmen slo ut både to- og firbeinte. Jeg fikk legge inn en ny dimensjon til dirigeringsarbeidet med utsending gjennom høyt gress og med flere terrengskifter. Lynx vek ikke unna linja en eneste gang, så dette ser lovende ut. Hun er spontan på viltet, selv på kråke og måse, noe jeg vet å sette pris på, og som gjør treningen mye enklere. Etter treningen fikk Lynx plaske rundt med sin ungdommelige svømmeteknikk i Storvatnet..!

* Vi har laget nye album til både Lynx og Emil med jaktrelaterte bilder. Kun de nyeste av Lynx, og gamle av Emil, men flere vil komme etter hvert.

Since Emil is still healing, Lynx is in the center of my attention trainingwise. Friday we had a trainingsession with game, proving she has no problem in that part. I also gave her some more challenging blind ones, sending her through bushes and different terrains. She has a very nice line, and went on straight ahead every time. Lovely!
Afterwards she had a swim using her youthful technique in the lake..!

Direkte etter lydighetskonkurransen, med pokalen trygt plassert ved Emils bur, dro vi på ferie til Evenes og Laksa i Nordland. Vi hadde noen flotte dager der oppe, med friluftsliv og fjellturer i fokus. En riktig hundeferie ble det, ettersom hele hundehurven fikk være med på alle turer til fjells. Vi bodde idyllisk til med eget feriehus hos Stein Roars onkel, hvor vi ikke var de eneste ferierende. Kjempestas med sosial ferie!

Emil og Lynx hadde også sitt livs opplevelse i fjæra, og sjøen, helt til vi oppdaget at Emil hadde kuttet seg opp på glasskår... Den store tråputa på venstre framlabb hadde fått et dypt kutt, og Emil blødde skikkelig. Vi hadde egentlig planlagt fisketur på havet, men det ble bare å kaste hundene i bilen og kjøre til nærmeste veterinær. Veterinæren syntes, lik meg, at det så ut som et rent og "pent" kutt, i den grad det kan kalles pent, men anså det nødvendig å kutte av en fold som nok var nokså dårlig sirkulert. Det ble besluttet at vi ikke skulle gi han narkose, men behandle han i lokalbedøvelse. Sprøytestikk i labben var ikke populært, men Emil holdt det ut, og fikk all den tørrfisken han orket gjennom inngrepet ;)

Etter denne seansen ble Emil permittert hva gjelder fjellturer, og det kjentes rart å bare ha med seg Lynx, Mauser og Skott... Men om kveldene var Emil prioritert, hvor han fikk størst oppmerksomhet fra husstanden og hygge seg med svigers sin kongepuddeltispe! Mye for å bøte på min egen dårlige samvittighet for å måtte la Emil være hjemme fra turene våre... Nå ser det ut til at labben berger godt, selv uten antibiotika, men working testen på specialen om en uke kan vi bare se langt etter. Forhåpentligvis har det grodd så godt at vi kan delta på lydigheten, men noen trening før den tid er ikke aktuelt. Så her blir det å konkurrere på grunnlag av det som sitter igjen fra tidligere trening!

For øvrig skal Emil og Lynx få løpe venstresvinger i Kolmården, og det er første gang at Emil også stiller med avlsklasse :) Det jeg ser aller mest frem til på årets special er å få møte så mange av Emils avkom igjen. Utrolig morsomt at så mange har anledning til å komme! Kanskje like greit at Emil ikke kan delta på WT, slik at vi kan få se Zelda gå lydighet i stedet..!

Noen nye tilskudd i tollerverdenen har også sett dagens lys her i Gauldal, hvor Jing nedkom med 7 perfekte små røde forrige fredag, litt før forventet, og mens jeg enda var på ferie. Jeg hadde lovt å være der i tilfelle det måtte fødselshjelp til, men da ble det heller til at jeg fikk innta rollen som jordmor per telefon ;) Alt gikk veldig bra, og på vei hjem fra Nord-Norge dro vi innom og hilste på de små. Det skal bli spennende å følge utviklingen framover. Godt vi bor så nært :)

I dag tikket det inn gode nyheter angående Lynx. Hun er blitt tatt ut til å delta på NM i blodspor 14. august som den eneste tolleren i landet, og den yngste deltakeren. Jeg hadde aldri drømt om et slikt blodsporeventyr da jeg startet henne på hennes første prøven i slutten av mai i år. Jeg har ingen forhåpninger om å gjenta sporsuksessen på NM, men det er utrolig gøy, og en smule skremmende, bare det å bli tatt ut. Jeg er utrolig stolt over den lille jenta mi, men om vi er klare for NM gjenstår å se.

Nye 9 måneders-bilder er lagt ut av Simba, Gaia, Leon og Pumba.

Bilder fra ferien vår, og et siste album fra World Dog Show er lagt ut her.

Immediately after finishing the obediencetrial, we went for summerholiday in the northern part of Norway to visit the relatives of Stein Roar. We had all the dogs with us, and I believe they had their best summer experience ever with lots of mountaintrips and outdoor life. That is until Emil cut his paw on a piece of glass, and had to get to a vet a.s.a.p to repear the damage. That ment he had to remain calm for several day or weeks to let the wound heal... It was a bit strange to leave him behind when going for our last mountaintrips I must say. It seems to be healing quite well, but we can just forget about participating in the working test at the specialty. Hopefully we are able to compeet in the obedience, but without any training beforehand I am afraid. But he is not limping, so it looks good.